Page 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Museets historie

Fra sjøfart til maritime

ETABLERING 18. desember 1926 ble Stavanger Sjøfartsmuseums utstillinger åpnet for publikum i lånte lokaler ved Stavanger Museum i Muségaten 16. Formålet med opprettelsen var ønsket om å øke den generelle interesse for og kjennskap til skipsfart og andre maritime næringer. Sjøfartsmuseet skulle samle inn og bevare gjenstander, arkiver og annet materiale som dokumenterte byens sjøfartshistorie og dens betydning for distriktets økonomiske og kulturelle liv. Målet var videre å tilrettelegge dette materialet for forskning, og gjøre det tilgjengelig for publikum. 

I nesten 30 år var Sjøfartsmuseet ubemannet, og først i 1954 fikk museet en egen styrer. Utpå 1960-tallet øker aktiviteten betraktelig, spesielt i forhold til satsningen på marinarkeologien. Dette endte med at museet i 1969 ved kongelig resolusjon ble pålagt forvaltningen av kulturminner under vann i Rogaland. I 1973 mottok museet jakten Anna af Sand som gave fra skipsreder Torolf Smedvig, og i 1984 mottok museet også Colin Archer-skøyta Wyvern i gave fra norsk oljeindustri. I 1985 åpnet Sjøfartsmuseet nye permanente utstillinger i de restaurerte kjøpmannsgårdene Nedre Strandgate 17&19. Gjennom utstillinger, undervisningsopplegg, foredrag og familiearrangementer økte museet sitt tilbud til skoleverk og publikum. Museet samarbeider med mange lag og organisasjoner som arbeider for å fremme kystkultur og maritim historie, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

1. juli 2012 skiftet Sjøfartsmuseet navn til Stavanger maritime museum.