Page 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg
Utstilling

Miljøutstillinger

viser kjøpmannsgårdenes historie

08. mai 1985 - 31. des. 2019

Stavanger maritime museum består av flere kjøpmannsgårder som ble bygd på begynnelsen av 1800-tallet. Flere av utstillingene viser ulike innredninger og miljøutstillinger som formidler hvordan rommene i disse bygningene har vært i bruk før de ble museum, og rederikontoret er det mest autentiske av disse.

Rederikontor

Familierederiet Monsen ble etablert i 1812 og holdt til på adressen Skagen 18 i 165 år. Sverre Monsen var den siste av 5 generasjoner hvor far og sønn overtok etter hverandre som skipsredere. Etter at Sverre døde i 1977 ble virksomheten nedlagt. Stavanger maritime museum fikk overta det unike interiøret og flyttet det hit til Nedre Strandgate 19. Rommene gir et godt innblikk i hvordan et maritimt kontormiljø i Stavanger så ut i mellomkrigstiden. 

rederkontoret-detalj-skrivemaskin.jpg#as

Monsenrederiet startet med sildehandel til Østersjølandene, og drev samtidig med handel og sildesalteri hjemme i Stavanger. I 1830-årene gikk det inn i internasjonal fraktefart. Selskapet var blant de første stavangerrederiene som supplerte seilskipsflåten sin med dampskip. Ved inngangen til 1900-tallet spesialiserte rederiet seg på fruktfart fra de spanske og portugisiske Atlanterhavsøyene til Nord-Europa. Selskapet avsluttet sin rederivirksomhet i 1954, og drev videre i shippingbransjen fram til 1977.


Seilloftet

Interiøret på dette seilloftet tilhørte firmaet E. Berentsen, som var et av Stavangers største handelshus og rederier på 1800-tallet. Opprinnelig lå seilmakerverkstedet i flere sjøhus i Børevika, i bygninger som i dag har adresse Øvre Holmegate 12-20.  Verkstedet var i drift helt fram til 1980-årene, og ble flyttet over til museet i 1985.

Seilloftet-rødt-seil.jpg#asset:3706

I utstillingen vises ulikt utstyr som var i bruk av seilmakerne, bla arbeidsbenker med maler og arbeidsbøker for seil. Fremst i rommet står en seilmakerbenk med redskaper som fetthorn, seilhanske og merlespikre. Lengre inne i rommet finnes også forskjellige produkter som seilmakerne lagde, blant annet en «vindmann» som ble brukt til å lufte ut av skipenes lasterom.

Helt bakerst i rommet henger «vinna», vindehjulet som ble brukt til å heise og låre varer til og fra loftet.


Leiligheten

Spisestuen.jpg#asset:1221

I Nedre Strandgate 17 har vi rekonstruert en leilighet slik en kjøpmannsfamilie eller skipsreder kan ha bodd i årene 1900-1910. Den er innredet med stue, spisestue, arbeidsværelse og kjøkken med spiskammer. Gjennom vinduene er det utsikt til terrassehagene som hører til eiendommene Nedre Strandgate 17 og 19. I disse hagene var det tidligere blomsterbed, prydbusker og bærbusker, og i flere av dem har det også vært lysthus. I gaten nedfor hagene ligger også Groom-brønnen, som har navn firmaet Groom & Søn, som drev med hummereksport til England fra Nedre Strandgate 17. 


Kramboden

Kildene forteller at det har trolig har vært drevet handelsvirksomhet i Nedre Strandgate 19 siden 1760-årene. Den første butikkeieren vi kjenner navnet til er jomfru Dorothea Catarine von der Lippe, som drev en krambod her i over 40 år, fram til 1802. På første halvdel av 1800-tallet hadde kjøpmann Boye Pettersen butikk i både Nedre Strandgate 17 og 19, og han skal ha vært kjent for å ha et stort sortiment.

Kramboden-hovedinteriør.jpg#asset:3707

Vareutvalget bestod av alt fra sjømannsutstyr, maling og fløte og melk, til fint porselen. Han spesialiserte seg også på grønnsaksfrø, blomsterfrø og bærbusker. Den rekonstruerte butikken kan dateres til ca. 1910, og er bygd opp av innredning og gjenstander fra en rekke nedlagte stavangerbutikker. En av dem var Stavanger Colonial, som lå i Kirkegata 15 fram til 1972, da den ble nedlagt. Kramboden inneholder en rekke vareslag som var beregnet på salg til byfolk, sjøfolk og bønder.