KRM

Avaldsnes

Kongsgårdens havn er funnet

Stavanger maritime museum har i en årrekke jobbet med utforskningen av hanseatenes virksomhet på Avaldsnes på 1300-, og 1400-tallet, og skulle nå gjennomføre en rutinemessig undersøkelse for å avgrense utstrekningen av disse funnene.

– Overraskelsen var derfor stor da resultatene kom. Dette var ikke funn etter hanseatene i det hele tatt, de var fra 1200-tallet. Det var dermed kongsgårdens havn som var funnet, sier Endre Elvestad som er prosjektleder/marinarkeolog ved Stavanger maritime museum.
 
OMFATTENDE OG GODT BEVART MATERIALE
Det ble gravd to sjakter under vann mellom Bukkøy og Fårøy. Her ble det funnet 20 - 30 cm meter tykke lag dominert av dyrebein og treflis. Det arkeologiske materialet fra 1200-tallet er derfor omfattende og svært godt bevart. Med dette er et stort nytt kildemateriale til kongsgårdens historie kommet for dagen. Disse funnene har et helt annet preg enn funnene etter hanseatene i tiden etter. Første inntrykket er at havna under kongsgårdens tid ble brukt på en helt annen måte.
 
VIKTIG TID
1200-tallet var en svært viktig tid for Avaldsnes og for den norske kongemakten. Da ble Olavskirken bygget og Universitetet i Oslo sitt Kongsgårdsprosjekt fant i sommer en kongelig steinbygning fra omtrent samme tid. Det vi kan ane konturene av er en ambisiøs satsning på Avaldsnes fra kongemakten sin side på 1200-tallet.
 
UNIKE MULIGHETER
En havn på en sentral kongsgård er aldri funnet i Norge tidligere. Framtidige undersøkelser av 1200-talls havnen på Avaldsnes har dermed unike muligheter til å frambringe helt ny kunnskap om hvordan en kongshavn så ut og fungerte i en svært viktig tid i norsk historie.
 
OMFATTENDE UNDERSØKELSER 
Stavanger maritime museum vil nå i gang med omfattende nye undersøkelser i havneområdet. Det første tiltaket er å samle internasjonale fageksperter på denne perioden til en konferanse på Avaldsnes til våren. Her skal funnene diskuteres og det vil bli vurdert hva som er den beste veien videre med et større forskningsprosjekt.